En fjellrypestegg på fotohold

Min datter Mari og jeg pakket fiskeutstyr og kamerautstyr en tidlig fredag morgen i juni. Planen var å bestige Astridnatten på Lifjell. Ingen veldig høy fjelltopp, men krevende tur i bratt terreng og tidvis utenfor sti.

Etter noen selfies på toppen gikk turen innover Lifjellplatået på jakt etter et godt fiskevann. Litt snø lå fortsatt i nordhellingene, men været var bra og vi nøt tilværelsen på fjellet.

Fjellrypehannen i sommerdrakt

Vi hadde ikke før satt oss ned ved et fiskevann, før jeg hørte en kjent kakling like ved oss.

Det var en fjellrype eller nærmere bestemt en fjellrypestegg som hannen kalles. Jeg monterte kamerautstyret og startet med å forsiktig smyge meg innpå denne vakre fuglen. Den dukket med jevne mellomrom opp bak en stor stein, så da var det bare å forholde seg rolig. Med små skritt nærmet jeg meg fotohold. Plutselig begynte den å gå på bakken. Jeg fulgte langsomt etter, men den var ikke så sky som jeg hadde trodd. Det nærmeste jeg kom var ca 5 meter før den tok til vingene og kaklet noe som sikkert betyr "leken er over" på rypespråket. Jeg ruslet fornøyd tilbake til Mari og hunden vår Mira.

Inn for landing

Etter en time uten fiskebett, så pakket vi sammen og ruslet de drøye to timene ned til bilen.

En fantastisk flott tur på Lifjell var over for denne gang.

Fjellrypa vet hvor den er best kamuflert

Tusen takk for turen Mari og Mira.