En sommer med fiskeørnfamilien

Nok en sommer er snart forbi, og jeg har også i år hatt gleden av å følge en fiskeørnfamilie på nært hold. Tidlig i mai ankommer fiskeørnene sin reirplass, og den første tiden går med på å finpusse litt på reiret. Mitt fiskeørnpar har reir på toppen av ei flott furu som klamrer seg til en bratt bergvegg over vannet. Dette reiret ble bygd for fem år siden, og det er i bruk hvert år. Et fiskeørnreir kan etterhvert bli veldig tungt, og det hender etter noen år at treet ikke klarer vekten av reiret og deiser i bakken.

Heldigvis klarte furua belastingen i år også.

Fiskeørnhannen klar for jakt.

I år la hunnen tre egg, men kun to av disse ble klekt. Mens hunnen ligger og ruger på eggene, så drar hannen på fisketur i nærområdet. Det er hovedsaklig sik som står på menyen. Siken er en stimfisk som ofte oppholder seg i vannflaten på jakt etter innsekter. Dette er ikke helt ufarlig i vann som fiskeørna har tilhold. Fra 20-30 meters høyde stuper fiskeørna ned i vannet og setter sine skarpe klør i fisken før den dukker opp igjen, rister på hodet, og flyr til reiret med dagens fangst.

Ungene begynner å bli klar for første flyturen.

I midten av juni fikk to fine fiskeørnunger se verden fra toppen av furua. Da blir jakten etter fisk større, fordi ungene har stor apetitt. Ungene vokser fort, men jeg så at det faktisk var stor forskjell på størrelsen. Heldigvis klarte begge to å få i seg nok mat, slik at de etter noen uker kunne driste seg til å ta den første flyturen vekk fra reiret.

Fiskeørnhannen kommer med fersk sik.

Tiden etter at ungene har blitt flyvedyktige, så skal hannen vise dem de beste fiskeplassene. De voksne holder seg sammen med ungene ved hekkeplassen i flere uker, men i slutten av september forlater fiskeørnene reirplassen og setter kursen mot Afrika på vinterferie. Der blir de til våren før de vender tilbake til hekkeplassen igjen.

Jeg gleder meg allerede til neste år.

Mjøndalen, 20 august 2024.